Har vi nådd peak Trump?

Varsellampene blinker nå i markedene, i meningsmålingene og fra domstolene.

Den 21. februar skrev jeg en kort post på Facebook der jeg spekulerte i at Trump var i ferd med å gå seg inn i trøbbel, etter en hyperaktiv første måned som president. Nå er tegnene enda klarere.

Det mest åpenbare er aksjemarkedene, som Trump alltid har pekt på som bevis på at hans politikk vil fungere. Nå om dagen har pipen en annen lyd. Ingen vits i å følge med på dem, sier han nå. USA må gjennom en hestekur, med litt røft farvann, sier han som før valget spådde øyeblikkelig nirvana dersom han vant.

Da het det at oppgangen i aksjemarkedene før valget skyldtes forventningene om at Trump skulle vinne – ikke en helt urimelig tolkning. Mange bedrifter liker løftene om deregulering og lavere skatter. Nå heter det at nedgangen i markedene skyldes ettervirkningene av Biden-administrasjonen. Nyhetsbyrået AP har dokumentert denne snuoperasjonen grundig.

Selv om Wall Street steg betydelig på fredag, er utviklingen de siste ukene så negativ at børsene nå ligger lavere enn da Trump vant valget, og mye lavere enn da han ble innsatt. Dette er ikke tilfeldig, men i høy grad et resultat av Trumps egen politikk, først og fremst handelspolitikken.

Pessimismen brer seg

Nedgangen har også rammet investeringsobjekter nært knyttet til Trump, som Tesla-aksjen, eierselskapet for Truth Social og hans egen memecoin. Jeg er av dem som mener at Tesla har vært sterkt overvurdert, men nedgangen i det siste har også en viss sammenheng med boikott-aksjoner mot Musk.

Befolkningen er blitt tydelig mer pessimistisk. Jeg følger med på Michigan Consumer Sentiment Index, som måler både hvordan amerikanerne vurderer situasjonen i dag, og hvordan de ser på fremtiden. Marstallene kom i går, og viser en kraftig nedgang, for tredje måned på rad.

Særlig gjelder det forventningene til fremtiden. Som figuren viser, forventes både en økning i arbeidsledigheten og en kraftig økning i inflasjonen. Skulle det siste slå til, vil heller ikke sentralbanken senke renten. Det er også verdt å merke seg at de uavhengige velgerne, som er viktige når valg skal vippes, er mer negative enn gjennomsnittsamerikaneren.

Velgerne surner

Det normale i USA er at en president rett etter innsettelsen har positiv «job approval», altså et flertall som sier at han gjør en god jobb. Så synker dette gjerne litt etter hvert. Også Trump opplevde dette denne gangen, i motsetning til i 2017, da valget i større grad var en avvisning av Clinton, mer enn omfavnelse av Trump. Men den siste uka har han bikket under, og i alle gjennomsnittsberegninger er et lite flertall nå misfornøyde. Dere kan følge for eksempel Nate Silver, RCP eller Racetothewh. (Inntil nylig var det vanligst å vise til 538, som Silver i sin tid startet, men som ABC News nå har lagt ned).

I Trumps første periode pleide han å ha klart bedre tall for håndteringen av økonomien enn samlet sett. Denne ganger er det motsatt, og dette er verdt å trekke frem fordi økonomien er den viktigste saken nå velgerne skal bestemme seg. I CNNs ferske måling får Trump dårligere karakterer for økonomien enn på noe tidspunkt i hans første periode.

Musk og DOGE må leve med gjennomgående enda dårligere tall enn Trump – omkring en tredel av amerikanerne sier seg fornøyd med det han holder på med. Han tramper inn som en elefant i porselensbutikken, og tror at "effektivisering" er å sparke folk uten tanke på følgene.

Fremdeles mange trofaste

På den positive siden for Trump teller det at fallet ikke er enormt. Han er langt unna katastrofe-oppslutning nede på 30-tallet, og han ligger bedre an enn mesteparten av tiden i første periode. Det store flertallet som stemte på ham sier seg altså fremdeles fornøyd, selv med lave forventninger til økonomien fremover.

Det skyldes tre forhold: Omkring to av tre republikanere tror på alt Trump sier, og det skal svært mye til for å vende dem mot ham. De som stemte på ham er også følelsesmessig «investert» i denne handlingen. De vil i de lengste tro at det går bra, og at de gjorde det rette 5. november. Det leder til den tredje grunnen: Trump, som lovet gull og grønne skoger fra dag 1, sier nå at det vil komme tøffe tider først. Det gir ham litt tid. Men fortsetter de økonomiske problemene, risikerer han større frafall.

Trumps eget parti yter foreløpig liten motstand i Kongressen, men det murres litt, både når det gjelder Musks kaos-adferd og Ukraina-støtten, som nå ser ut til å være på plass igjen, i hvert fall i nærmeste fremtid. Den ellers servile utenriksminister Marco Rubio har sørget for at mediene fikk vite om hans konfrontasjon med Musk i Det hvite hus.

Vi nærmer oss Høyesterett

Selv om Trumps kontroll med sitt parti er god, griper de føderale domstolene ofte inn. De har bremset eller stanset mange av Musks tiltak og Trumps presidentordre. Det finnes nyttige oversikter over pågående rettstvister flere steder.

Etter hvert vil flere av disse sakene nå Høyesterett. Foreløpig har de bare avgjort en sak, der et knapt flertall – 5-4 dømte mot Trump. Snart skal de ta stilling til Trumps avskaffelse av statsborgerskap ved fødselen, selv om dette i første omgang handler om prosedyre og ikke Trumps fullmakt til å gjøre dette.

Det springende punktet blir hvorvidt Trump vil underkaste seg Høyesteretts dom, noe jeg skrev langt om hos Minerva for en måned siden. Gjør han ikke det, er ikke USA lenger et liberalt demokrati. Noe slikt ser ut til å for mye også for den vanlige republikaner. I en måling i Washington Post sier fire av fem av hans partifeller at Trump må følge domstolenes avgjørelse. Hvis han faktisk ikke gjør det, kommer sikkert mange til å si at det er OK likevel, men et klart flertall i det amerikanske folket vil ta sterkt avstand fra dette. Jeg tror også at et flertall av republikanerne ville gjøre det, litt avhengig av den konkrete sakens innhold.

Allerede før Trumps valgseier var det ganske klart at bremsene på hans makt, og maktmisbruk, ikke ville være i Kongressen, men finansmarkedene og domstolene. Nå er det enda klarere. Men det finnes også en kobling fra finansmarkedene til Kongressen. Dårlige økonomiske resultater fører til misnøye med republikanerne generelt, og fare for at en del av dem kan tape valg. Da er det naturlig å skape avstand til Trump. Men spørsmålet er om republikanerne er mer redd for Trump, og dermed både en Trump-støttet utfordrer i primærvalg og direkte trusler fra ytterkantene av MAGA, enn de er for sine egne velgere.