USA svikter Ukraina

Mens Russland intensiverer luftangrepene, stopper USA våpenstøtten.

Den siste drøye uken er en tragedie i seks akter i forholdet mellom USA, Russland og Ukraina.

1. Den 25. juni avsluttes NATO-møtet i Brussel, og alle land slutter seg, noen med jugekors, til en felles slutterklæring. Om Ukraina heter det: “Allies reaffirm their enduring sovereign commitments to provide support to Ukraine, whose security contributes to ours, and, to this end, will include direct contributions towards Ukraine’s defence and its defence industry when calculating Allies’ defence spending.”

Men det har lenge vært klart at USAs militære og finansielle støtte er så godt som over. Nå handler det mest om å overtale USA til å selge våpen til Ukraina, betalt av europeerne, ikke gi dem våpen. Kiel Institute følger overføringene til Ukraina kontinuerlig, og i årets første fire måneder har Europa maktet å øke sine bidrag så mye at de har kompensert for bortfallet av støtten fra USA i volum, og ikke nødvendigvis i kvalitet. Noen våpen kan bare amerikanerne levere.

2. Den 30. juni har Kåre Aas en kronikk på trykk i Aftenposten, der han roser NATOs generalsekretær for hans smisking med Trump. Den var jo så vellykket, ifølge Aas, som er tidligere ambassadør blant annet i Washington, og nå jobber for Kruse Larsen.

«Ruttes smigring av Trump lyktes. Nato-toppmøtet ble en suksess med solid markering av alliert samhold, klare forpliktelser til å styrke den europeiske forsvarsevnen og sterk støtte til Ukrainas frihetskamp. Trump oppførte seg som en statsmann og truet hverken med å melde USA ut av Nato, som han gjorde før toppmøtet i 2018, eller kom med hatske utfall mot allierte.»

Diplomater jobber mye med tekster som den som ble vedtatt i Brussel, og spikker og filer på formuleringene. Hensikten er både å komme frem til kompromisser og skjule reelle uenigheter. Så når slutterklæringen bekrefter både det ene og det annet, og Trump ikke skjeller ut de tilstedeværende, må det jo være en seier? Ja, det er bedre enn at alt ender med åpen krangel.

Det er mye fornuftig i det Aas skriver, men jeg mener at han ikke tar høyde for at Trump er et helt annet beist enn tidligere amerikanske presidenter. Han er en autoritær leder som, i likhet med Putin, ikke lar seg binde av papirformuleringer. Som jeg sa helt på slutten av Dagsnytt 18 den 25. juni. Trumps folk kan gjerne være med på en erklæring, så går det tre timer, og han sier det motsatte. Trump er ikke forutsigbar. Hva hans forsvarsminister, utenriksminister og visepresident sier spiller ingen rolle dersom Trump får en innskytelse i en annen retning.

3. Tirsdag ble det kjent at USA stoppet leveranser av våpen til Ukraina, dekket av bevilgningene i den siste støttepakken Biden fikk igjennom i fjor. Noen av våpnene var allerede i Polen og andre europeiske land, klar for levering. Grunnen som ble oppgitt var at USA måtte ta en pause mens de undersøkte om lagrene er blitt så lave at det utgjør en trussel mot USAs egen sikkerhet.

NBC skrev om våpnene som nå ble stoppet: “The weapons being delayed include dozens of Patriot interceptors that can defend against incoming Russian missiles, thousands of 155 mm high explosive Howitzer munitions, more than 100 Hellfire missiles, more than 250 precision-guided missile systems known as GMLRS and dozens each of Stinger surface-to-air missiles, AIM air-to-air missiles and grenade launchers.”

Særlig Patriot-rakettene er svært viktige for Ukraina i disse dager. Russerne vinner ganske lite land ved fronten under sin sommeroffensiv, men har intensivert terrorbombingen mot ukrainske byer.

I dag følger NBC opp saken. Hvor reell er egentlig faren for at USAs lagre blir for små? De har snakket med Adam Smith, som er demokratenes leder i forsvarskomiteen: «“We are not at any lower point, stockpile-wise, than we’ve been in the 3½ years of the Ukraine conflict.” Smith said that his staff has “seen the numbers” and, without going into detail, that there was no indication of a shortage that would justify suspending aid to Ukraine. (..)

According to three officials familiar with the matter, the assessment found that some stockpiles of high-precision munitions were at lower levels but not yet beyond critical minimums. The Joint Staff concluded that providing continued assistance to Ukraine would not drain U.S. supplies below a required threshold needed to ensure military readiness, the officials said.”

4. Torsdag snakket Trump og Putin på telefon en times tid. Putin gjorde det igjen klart at Russland kom til å fortsette krigen inntil dens «grunnleggende årsaker», som i realiteten betyr Ukrainas selvstendighet, er løst til Russlands fordel. USAs pause i våpenstøtten ble ikke diskutert, i følge russiske kilder.

5. Natt til i dag satte Russland i gang det største angrepet mot Kyiv hittil i denne krigen, med omkring 550 missiler og droner. Ukraina er ikke i stand til å stoppe alle disse, men hevder å ha skutt ned 475.

6. Trump var ikke fornøyd med gårsdagens samtale. Men han har ikke knyttet sin misnøye til at Putin straks etter å ha lagt på røret gjennomførte krigens største rakettangrep. Vi vet av erfaring at disse samtalene ikke leder til annet enn at Trump skyver konflikten foran seg. Han får ikke nok fra Putin til å kunne få med Kongressen til å løfte sanksjonene, men vil heller ikke gi Ukraina mer støtte. På denne måten vinner Putin tid. Særlig oppmuntrende må det være at samtidig som han trapper opp terrorbombingen, stopper USA våpenstøtten.

Det er imidlertid mulig at forsvarsminister Hegseth vil oppheve pausen i våpenleveransene. Det har han gjort etter ganske få dager de to gangene tidligere som han har stoppet leveranser. Det vil hjelpe noe. Kanskje gikk den nettopp avsluttede samtalen mellom Trump og Zelenskyj i dag bra, men lite konkret ser ut til å ha kommet ut av det, når vi leser Zelenskyjs oppsummering.

Det er ingen tegn til at Trump vil snu på noen grunnleggende måte. Vi må regne med at det kommer minimalt med amerikansk våpenstøtte etter at alle pengene fra Bidens budsjett snart er brukt opp.