Stå sammen mot bøllen!
USA er nå like upopulært i Canada som Kina. Et flertall av canadierne ønsker EU-medlemskap.
Det er vanskelig å følge med i svingene i handelskrigen som Trump har satt i gang mot Canada. En dag (tirsdag 4. mars) blir 25 prosten toll på alle varer innført (10 prosent på energi). Dagen etter får bilindustrien utsettelse etter å ha snakket med Trump. Dagen etter det igjen blir varer som er dekket av frihandelsavtalen USMCA unntatt fra tolløkningene. Unntaket omfatter omkring 38 prosent av importen fra Canada.
En dag truer Trump med å doble USAs tariffer dersom Canada svarer med mottiltak, uten å følge det opp. En annen dag truer Ontarios populistiske førsteminister Doug Ford med å legge 25 prosent på prisen på krafteksporten til USA, men trekker det tilbake etter at Trump truer med å doble tollen på canadisk stål og aluminium til 50 prosent.
Antiamerikanismen blomstrer
Canadiske forbrukere har begynt å boikotte amerikanske varer, færre legger ferien sør for grensen, amerikanske lag blir buet ut på tribunene. Dette er en naturlig reaksjon på storebrors bøllete opptreden.
En serie meningsmålinger viser at canadiere flest er blitt betydelig mer anti-amerikanske. En helt fersk måling viser en nedgang i andelen med et positivt syn på USA fra 52 prosent i juni 2024 til 33 prosent nå. Det er på nivå med Kina. I en annen måling har andelen falt til 24 prosent.
Hele 63 prosent sier at de tar Trumps krav om at Canada skal bli USAs 51. stat «svært alvorlig», men bare 20 prosent tror at Trump faktisk vil sende soldater over grensen for å få til dette. Store flertall mener det er riktig å la være å kjøpe amerikanske varer og dra til USA. En fersk måling viser at bare 9 prosent vil at Canada skal bli en del av USA, enda lavere enn tidligere målinger.
En måling tatt opp 20-25. februar, altså før handelskrigen slo inn, viser dessuten at 68 prosent har et positivt inntrykk av EU, mot bare 34 prosent for USA. Hele 46 prosent er positive til medlemskap i EU, mens 29 prosent er imot.
Trumps handelskrig, kombinert med hans stadige insistering på at landet bør innlemmes i USA, har fått klare politiske utslag. Jeg har tidligere skrevet om at det styrende Liberale partiet trives med å være anti-Trump fanebærer. Partiet går så kraftig frem på meningsmålingene at de kan komme til å beholde makten etter nyvalget. Det kan være smart å utlyse dette nå for å dra nytte av den patriotiske bølgen som skyller over landet, og benytte det vinduet som finnes før handelskrigen virkelig begynner å svi.
Landets nye statsminister Mark Carney, tidligere sentralbanksjef i både Storbritannia og Canada, er uten politisk bagasje og kan med sin bakgrunn fremstå som riktig mann til å lose landet gjennom vanskelig økonomisk farvann.
USA er sterkere
Men den økonomisk realiteten er at Canada, med 40 millioner innbyggere, er langt mer avhengig av USA som eksportmarked enn USA, med sine 340 millioner er av Canada.
Canada er USAs største handelspartner, sammen med Mexico. (Kina er en like stor eksportør, men importerer mye mindre fra USA.) I 2023 eksporterte de varer og tjenester for 481 milliarder amerikanske dollar og importerte for 441 milliarder. Både Canada og Mexico har handelsoverskudd med USA, drevet av energieksport, men handelsunderskudd med verden samlet sett.
Omkring tre firedeler av Canadas eksport går til USA, mens omtrent halvparten av importen kommer derfra. Denne eksporten står for nesten 18 prosent av Canadas BNP. Denne avhengigheten forklarer at canadierne nå ser seg om etter alternativer, og derfor stilles spørsmålet om EU-medlemskap, selv om det fremstår som urealistisk. Myndighetene bevilger også mye penger for å dempe virkningene av handelskrigen og finne nye markeder. Men i overskuelig fremtid vil Canadas økonomi forbli tett sammenvevd med USAs.
Bank of Canada anslår at en 25 prosent tollsats vil redusere Canadas BNP med omkring 4 prosent samlet over to år. USAs tap vil være i størrelsesorden halvparten, men andre anslag er lavere. Dette gjelder altså nivået over tid, ikke årlig tap. Andre beregninger viser lignende tap for Canada.
Sterkt sammenvevd økonomi
Handelen med varer over landegrensene kan deles i tre: Ferdigvarer (til forbruker), kapitalvarer (maskineri og utstyr) og innsatsvarer i produksjonen («intermediate inputs»). Den siste gruppen dominerer handelen mellom disse to landene, og står for 63 prosent av canadisk eksport til USA og 52 prosent av USAs eksport den andre veien. Den tettet sammenvevingen mellom de to landenes økonomi gjør handelsrestriksjoner særlig skadelige.
Mange bransjer i USA er avhengig av canadisk import, for eksempel byggeindustrien, siden 40 prosent av trevirket kommer fra Canada. Canada eksporterer olje, noe gass og elektrisitet. Selv om USA er nettoeksportør av olje, er amerikanske raffinerier avhengig av den tunge oljetypen som Canada produserer. Mange amerikanske stater i det nordøstlige USA er dessuten avhengige av canadisk elektrisitet.
Bilindustrien i de tre nordamerikanske landene er sterkt integrert, der bildeler beveger seg frem og tilbake over grensene. Biler og bildeler er Canadas viktigste eksport til USA etter energi, men importen er på samme nivå.
Hvor mye tåler amerikanerne?
Som jeg har vist til gjentatte ganger: Selv om det i teorien er mulig at deler av tolltariffene faller på produsenten, viser en rekke studier av Trumps tollsatser i hans første periode at alt, eller det aller meste, ble betalt av amerikanske forbrukere. Handelskrigen vil også slå negativt ut for mange amerikanske produsenter, mest gjennom dyrere innsatsvarer, men også gjennom canadiske mottiltak som rammer deres eksport.
I morges trådde den universelle tollsatsen på stål og aluminium i kraft. Den pålegges all import fra alle land. For Canada betyr dette at deres konkurranseevne mot andre land ikke berøres, og utgjør i så måte en forbedring sammenlignet med at bare Canada (og Mexico) rammes. Men den er likevel alvorlig, siden Canada troner øverst som USAs viktigste kilde til stål og særlig aluminium, der Canada står for halvparten av importen. Canada har i dag varslet økt toll på amerikansk import som svar.
Erfaringsmessig vil altså det aller meste av disse 25 prosent på toppen betales av amerikanske kjøpere, som for metallers del er nettopp amerikansk industri. Bill Clintons finansminister Larry Summers kaller dette tiltaket det verste i Trumps handelskrig så langt, “noe USAs fiender ville ha gjort”.
Vi vet fra Trumps første periode at hans økningen av tollsatsene den gang, beskjeden sammenlignet med det han nå holder på med, førte til færre jobber i USA, netto. Det finnes også studier av stålindustrien, som viser at økt toll i den bransjen er forbundet med 1.000 flere jobber der, men gjennom økte priser til andre bransjer, 75.000 færre jobber i annen industri.
Canadas mottiltak er et tveegget sverd. De forsøker å ramme amerikanske forbrukere og produsenter, slik at disse skal legge press på Trump, men samtidig skader canadisk toll egne forbrukere og produsenter. Det er ingen tvil om hvem som er den sterke part i denne krigen, men det kan finnes en parallell til Russlands invasjon av Ukraina: Kampviljen er trolig høyere på canadisk side, og den styrkes av at Trump faktisk truer med å ta over landet deres. Dersom de er villige til å bære større byrder enn amerikanerne, kan de holde ut lenge nok til at den økonomiske galskapen i det Trump holder på med slår inn i den amerikanske opinionen.
Denne artikkelen er åpen for alle, men de fleste artiklene på denne substacken er nå reservert betalende abonnenter. Fint om du vurderer å støtte publikasjonen på denne måten, og få tilgang til alt.