MAGA er ikke isolasjonister

NATO-toppmøtet: Republikanernes støtte til alliansen begynner å bli farlig lav.

I morgen starter NATOs toppmøte i Haag i Nederland. Amerikanerne er stadig mer splittet etter partilinjer når det gjelder hva NATO skal være og gjøre. La oss se på noen ferske målinger.

Tankesmien Chicago Council on Global Affairs har lenge tatt opp årlige malinger om sikkerhetspolitikk. Årets ble offentliggjort i går og tatt opp i månedsskiftet mai-juni. Andelen som vil opprettholde eller øke USAs forpliktelser til NATO har siden målingene startet i 1974 aldri vært høyere blant demokratene eller lavere blant republikanerne. Den positive trenden blant demokratene er langvarig, og ikke særlig påvirket av Trumps dominans av det republikanske partiet, mens republikanerne er tydelig påvirket av ham.

Ronald Reagan Institute har også laget årlige undersøkelser de siste årene. Årets er også tatt opp i månedsskifte og sluppet i går. De har stilt et litt annet spørsmål om NATO, nemlig om USA bør trekke seg ut eller ikke. Samlet er det 33 prosent som vil trekke USA ut, mens 55 prosent vil bli, altså dårligere tall enn i CCGAs undersøkelse. Bare 33 prosent av republikanerne er motstandere av å trekke USA ut. Det indikerer at dersom Trump faktisk skulle gå til et slikt skritt, vil han ifølge denne undersøkelsen møte lite motstand blant eget partis velgere (men trolig større blant republikanske senatorer). Legger vi derimot CCGA-målingen til grunn, måtte han overbevise et flertall blant republikanerne.

Ingen isolasjonisme

Reagan-instituttets undersøkelse viser at MAGA-republikanere flest ikke er isolasjonister, i betydningen at USA skal trekke seg tilbake fra verden. Det handler snarere om at deltakelse skal skje på USAs premisser og for å sikre amerikanske interesser – altså America First. Hva dette har betydd historisk har jeg nylig skrevet om her, og om interesser og verdier her.

I dag kan det bety at USA skal ta ledelsen i å bombe Iran, mens for en uke siden betydde America First det stikk motsatte. (YouGovs målinger viser at like før angrepet var et stort flertall av republikanerne mot dette, men etter angrepet var et stort flertall for.)

Eller som visepresident JD Vance forklarte i går. Han sa at han skjønte at folk var lei av 25 år med innblanding i Midt-Østen, men problemet var at tidligere var landet ledet av dumme presidenter. Sagt på en annen møte: Dersom Trump er president, skal USA ta ledelsen. Dersom han ikke er president, skal USA unngå å engasjere seg.

Figuren viser at siden instituttet begynte å spørre om dette i 2019, har det aldri vært en større andel som svarer at USA skal være engasjerte og ta ledelsen i internasjonale forhold. Den er 65 prosent blant demokrater, 69 prosent blant republikanere og hele 73 prosent blant de republikanerne som definerer seg som MAGA.

Selv om «ledelse» og «engasjement» er fleksible begreper, er det vanskeligere å forklare at mer enn fire av fem republikanere sier seg enige i at USA har en moralsk forpliktelse til å kjempe for menneskerettigheter og demokrati når det er mulig. Dette faller utenfor Trumps definisjon av amerikanske interesser, og han snakker praktisk talt aldri om menneskerettigheter. Men kanskje svarer de «snilt» uten å ville legge noen tyngde bak. «Whenever possible» kan bety så mangt.

En tydelig forskjell fra Trumps første periode er at han nå er imperialist – han vil gjøre USA større. Det er jo noe ganske annet enn isolasjonisme. Reagan-undersøkelsen viser at han har støtte for dette blant sine egne, selv om den ikke tydeliggjør hvordan dette ekspansjonen skal skje, med tvang og militære midler, med press, eller bare gjennom overtakelse. Hee 81 prosent av republikanerne støtter overtakelse av Panama-kanalen, 72 prosent Grønland og 47 prosent den spinnville ideen om å overta Gaza for å gjøre dette til et turistparadis.

Fallende Ukraina-støtte

Over lengre tid har målinger som viser amerikanernes støtte til Ukraina spriket en del, så de er sensitive for hvordan spørsmålet formuleres. CCGA-målingen er illevarslende. Bare 30 prosent av republikanerne sier seg enig i at USA skal sende flere våpen og militært utstyr til Ukraina, mot 45 prosent i to målinger i 2024. En Harvard Harris-måling tatt opp 11-12. juni er mer positiv. Her er det 61 prosent av republikanerne som sier at USA bør fortsette å gi militærhjelp og opprettholde sanksjoner. Det er nærliggende å tro at en del av forklaring på spriket er at mange støtter fortsatte sanksjoner, og spørsmålsstillingen gjør dette til en «pakke».

Den ganske ferske tankesmien Peace Trough Stenght Institute offentliggjorde en undersøkelse av synet på Ukraina-krigen den 12. juni. Resultatene er ikke delt på partisympati, men sterkt Trump-skeptiske. Denne tankesmien er sterkt Ukraina-vennlig, så det påvirker nok problemstillingene, men burde ikke påvirke resultatene for øvrig. Republikanere og konservative er ikke underrepresentert blant respondentene. Ta likevel dette med en klype salt.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at bare 24 prosent er enig i at Trump bør vurdere å gi Russland Krym-halvøya for å skape varig fred, noe Trump ganske klart har signalisert at han vil. I denne undersøkelsen er det 58 prosent som vil at USA skal øke sin militære bistand, mens 25 prosent er imot. Støtten til skjerpede sanksjoner mot Russland er også høy.

Kiel-instituttet kom i forrige uke med oppdaterte tall ut april i år når det gjelder militær og annen støtte til Ukraina. De viser at Europa har klart å fylle hele bortfallet av amerikansk støtte, og har gått forbi USA i samlet militær støtte siden krigen startet. Dette bekrefter at de finansielle resursene er til stede. Men det er fremdeles et stort problem at Europa ikke er teknisk i stand til å erstatte all amerikansk militær støtte. Jeg skrev nærmere om dette for Minerva i mars.