Trumps «hellige» vrede
USAs president truer med å begå massive krigsforbrytelser på onsdag.
Etter at han satte i gang krigen mot Iran, har Trump gjentatte ganger truet med å ødelegge landet fullstendig, og presisert dette til å ødelegge hele energiforsyningen, alle oljebrønner, infrastruktur og kanskje også avsaltingsanlegg.
I et intervju i januar gjorde han det klart at han ikke tok hensyn til internasjonal lov, og at den eneste begrensningen på hva han kunne gjøre utenlands var «hans egen moral». Den 13. mars sa han at USA kunne komme til å angripe Irans viktige oljeterminal på Kharg-øya igjen «bare for moro skyld».
I 2020, i sin første periode, truet han med å ødelegge 52 viktige kulturminnesmerker i Iran. Han ble da satt på plass av sin egen forsvarsminister Mark Esper, som Trump sparket etter valgnederlaget, siden Esper ville ha motsatt seg Trumps kuppforsøk.
I sin tale til nasjonen onsdag var Trump like klar: «We are going to hit them extremely hard. Over the next two to three weeks, we’re going to bring them back to the stone ages, where they belong.”
Krigsminister Hegseth syntes dette med steinalderen var så godt sagt at han gjentok det i en egen tweet.
Lørdag skulle Trump legge ekstra press på Iran, og fyrte av en ny melding. Legg merke til at dette er Guds krig.
Søndag gjentok han dette i en melding der han også fikk smettet inn en henvisning til Allah, i tillegg til et formodentlig kristeligsinnet «fuckin’». Senere har han satt en tidsfrist for en avtale – tirsdag 20.00 amerikansk tid.
I et intervju med Axios i går sa han at utsiktene til en avtale med Iran var gode, noe han stadig har lovet, men «if they don’t make a deal, I am blowing up everything over there.” Til Wall Street Journal sa han: «If they don’t do something by Tuesday evening, they won’t have any power plants and they won’t have any bridges standing.” Et annet sted i intervjuet utvidet han dette til “every other plant», noe som det er naturlig å tolke som alle industrianlegg. Det er i så fall i samsvar med hans løfte om å bombe Iran tilbake til steinalderen.
Avisen spurte ham om han var bekymret for at sivile ville lide. Trump avfeide dette med at iranerne ønsket et slikt angrep, altså å bli satt tilbake til steinalderen, siden de levde i et helvete.
Det er fristende å si at det nå har klikka fullstendig for Trump. Men det er ikke riktig. Det er lenge siden det klikka for Trump, og det amerikanske folket har likevel valgt ham til president to ganger.
Gråsoner i krig
Da krigen brøt ut, skrev jeg om hvorvidt den var lovlig igangsatt – jus ad bellum, og konkluderte med nei, både i henhold til internasjonal og amerikansk rett. Denne artikkelen handler om hva som er lovlig i krig – jus in bello. La oss sette Trumps siste trusler inn i en større sammenheng.
Angrep på militære styrker og militære anlegg er åpenbart lovlige. Det oppstår en gråsone når sivile i nærheten blir berørt, som de ofte gjør, siden ikke alle militære anlegg ligger langt fra folk. Slik «collateral damage» er påregnelig, men bør minimaliseres. En måte å gjøre dette på er å legge ressurser inn i presis etterretning om målene.
Etter alt å dømme hadde ikke USA det da de på krigens første dag bombet jenteskolen i Minab nær Hormuz, noe jeg har skrevet om tidligere. Skolen ble ikke rammet av upresis bombing mot nærliggende militære anlegg, men var det tiltenkte målet, siden amerikanerne trodde den var et militært anlegg. Omkring 175 personer, de fleste barn, ble drept. Krigsminister Hegseth sier at saken granskes. En unnskyldning er absolutt nødvendig.
Feil skjer i krig. Problemet er at Hegseth bevisst har økt sjansen for at de kan skje ved å svekke de mekanismene som skal sikre overensstemmelse med krigens regler ved å fjerne advokater som foretar slike vurderinger. Under Biden ble det opprettet et Civilian Protection Center of Excellence for dette formålet. Hegseth la det ned, som en del av sin kamp mot et «woke» forsvar.
Med en arm på ryggen
Han har også gått til angrep på strenge «rules of engagement», altså de reglene soldatene følger i strid, som blant annet skal ta hensyn til den faren sivile utsettes for. Det har vært et gjennomgående tema for Hegseth at USAs soldater kjemper med «en arm på ryggen» dersom de overholder krigens regler overfor fiender som ikke gjør det. De må derfor frigjøres fra disse lenkene. Hans politiske karriere er til en viss grad basert på vellykket lobbyvirksomhet til forsvar for dømte krigsforbrytere i Trumps første periode.
I forbindelse med angrepene på reelle og påståtte narkotikasmuglere utenfor Sør-Amerika er det begått en klar krigsforbrytelse som Hegseth er ansvarlig for. I september ble to uskadeliggjorte overlevende fra et angrep regelrett henrettet uten lov og dom i et angrep nummer to.
Hegseth har under Iran-krigen krevd “no quarter, no mercy for our enemies“», som betyr å ikke ta noen fanger. Det er en klar krigsforbrytelse. Uskadeliggjorte fiender skal ikke henrettes på stedet, noe dette innebærer. Det er selvsagt mulig at krigsministeren ikke aner hva «no quarter» betyr, men bare synes det høres tøft ut, som på film eller dataspill. Men det er i så fall ikke særlig betryggende.
Episk vrede
Det er ikke tilfeldig at krigen mot Iran har fått navnet Epic Fury – episk raseri eller vrede. Krigen handler om et gjennomgående tema for Trump – amerikansk, og hans personlige, dominans over alt og alle. Det handler også om at utøvelsen av denne dominansen gjerne kan medføre grusomhet – noe jeg skrev om for et par uker siden i forbindelse med at Trump godtet seg over at tidligere etterforsker Robert Mueller var død.
Hos krigsminister Hegseth skinner denne gleden over å drepe og ødelegge tydeligst igjennom, ofte på hans regelmessige pressekonferanser under denne krigen. Den 4. mars snakket ham om «B-2s, B-52s, B-1s, Predator drones, fighters controlling the skies, picking targets, death and destruction from the sky all day long. (…) This was never meant to be a fair fight, and it is not a fair fight. We are punching them while they’re down, which is exactly how it should be.”
Den 25. mars sa han: “We have a president of the United States that, when he sends his warfighters out to fight, he unties their hands to actually go out and close with and destroy the enemy as viciously as possible from moment one.”
Hegseth oppsummerte sitt syn på krigføring allerede forrige høst i slagordet «Maximum lethality, not tepid legality.” Eller sagt rett ut: Det viktige er å drepe, loven er underordnet. Omdøpingen av Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet sier også sitt.
Trump er langt utenfor gråsonen
En annen og viktig gråsone er spørsmålet om hva som skal defineres som et militært mål. Genève-konvensjonene beskytter sivile mål, men mange anlegg og installasjoner har jo både sivil og militær verdi. Fabrikker som brukes eller kan brukes til å produsere innsatsvarer i våpenproduksjonen vil gjerne falle innenfor, og det samme gjelder infrastruktur av stor viktighet for fiendens evne til å føre krig. Ukraina angriper for eksempel regelmessig Russlands oljeanlegg, uten at det er en krigsforbrytelse.
I en lang uttalelse fra over 100 USA-baserte eksperter på internasjonal rett publisert torsdag, drøftes avgrensningene omkring slike anlegg med dobbel anvendelse. Selv om et sivilt anlegg kan komme inn under definisjonen på et militært mål, må de militære fordelene ved å angripe det balanseres mot faren for sivile.
I et intervju med Wall Street Journal 22. mars presiserer Michael Schmitt, tidligere professor ved U.S. Naval War College, betingelsene for slike angrep, og konkluderer med at: “You cannot bomb a power station to send a message. You have to be able to articulate a ‘definite military advantage,’ not a political advantage. Disrupting enemy morale or changing the thinking of leadership by destroying civilian objects - that’s not a thing.”
Når Trump truer med å bombe bruer, og faktisk gjorde det for noen dager siden, kan det være innenfor krigens regler. Men når han truer med å bombe alle viktige bruer, er det åpenbart noe annet – et forsøk på å ødelegge hele landet og ramme sivile så vel som militære. Det samme gjelder i enda større grad å ta ut hele energiforsyningen, eller å bombe avsaltingsanlegg som befolkningen i deler av landet er avhengig av for drikkevann.
Trump gjør jo dette helt klart for oss: Å bombe Iran «tilbake til steinalderen» er en åpenbart krigsforbrytelse, en handling som åpenbart ikke står i forhold til den trusselen Iran utgjør mot USA.
Alliert med krigsforbrytere?
Dersom Trump på onsdag går til massivt angrep mot sivile mål og dermed utvetydig gjør seg selv og USA til krigsforbrytere, kan Norge være alliert med et slikt land? Det er fristende å svare klart nei.
Hva vi i praksis kan og bør gjøre avgjøres av hvor avhengig vi mener vi er av USA og hvor stor trusselen fra Russland er i overskuelig fremtid. Andre verdenskrig, gjennom alliansen med Stalin, viser at om nødvendig så går vi i allianse med grusomme, totalitære og aggressive regimer dersom det er nødvendig for å nedkjempe en større fiende – Nazi-Tyskland som faktisk okkuperte Norge.
Men et stadig mer grotesk og selvhevdende styre i USA understreker nødvendigheten av å komme oss ut av denne avhengigheten så fort som mulig.