Sandra Borch bør ut av politikken

Toleranse for løgnaktige politikere vil gi oss amerikanske tilstander.

Lørdag 22. mars la Senterpartiet ut en kort video med Sandra Borch på sin Facebook-side. Hun står på Solli Plass i Oslo og snakker om økt bruk av kokain i Norge. Så kommer det: «Kokain må forbys NÅ». Altså ikke «kokain må fortsatt være forbudt».

Dette er løgn, en blank løgn. Kokain er forbudt i Norge, og Sandra Borch vet det godt. Og ordvalget kan umulig være tilfeldig. Dette er ikke sagt i farten i et intervju, men i en planlagt video på 26 sekunder med innstudert budskap, som Senterpartiet selv har publisert.

På Dagsnytt 18 tirsdag møtte Sandra Borch kritikk for dette fra Høyres stortingsrepresentant Sandra Bruflot. Borch kunne jo ikke annet enn å si seg enig i at kokain faktisk er forbudt. Det hadde vært enkelt å innrømme at hun ikke burde ordlagt seg slik, og det burde falt naturlig for ett hvert sannferdig menneske. Hun ble presset på dette tre ganger, uten å forholde seg til kritikken. Dette er tatt rett ut av Trumps adferd: Du skal aldri be om unnskyldning, aldri innrømme feil. Da fremstår du som svak.

Isteden spedde hun på med to nye Senterpartitriks i denne debatten: To ganger påsto hun at Høyre ville legalisere narkotika, den siste gangen etter at både Sandra Bruflot og Espen Aas hadde presisert at det handler om avkriminalisering. Senterpartiet blander konsekvent sammen avkriminalisering og legalisering og kaller alt legalisering. Motivet er lett å forstå: Legalisering høres farligere ut, og oppslutningen i folket er betydelig større for avkriminalisering enn for legalisering.

Ungdom tror ikke narko er lovlig

Det andre trikset er å vise til at mange unge tror at narkotika er lovlig. Som Trump sier det: «Many people are saying ….» Borchs viste til at hun var mye rundt på skoler og der møtte hun «en oppfatning blant unge om at dette er lovlig». Hennes partileder er blant dem som påstår dette, og det samme gjør reformmotstandere i KrF og Frp. De viser gjerne til at politiet sier at det er slik, men politiet har jo sin egen agenda.

Sannheten er at denne misforståelsen er svært lite utbredt. Vi har to undersøkelser, Cann2021 publisert i 2022 og en Blå Kors-undersøkelse fra 2024. De viser at henholdsvis fem og syv prosent av unge sier de tror at cannabis er lovlig. Her går det en legaliseringsdebatt, så det er forståelig at noen kan ha misforstått. Men det går ingen slik debatt om hardere stoffer, som kokain, så her ville andelen ganske sikkert vært enda mindre dersom det ble spurt om dette.

Det paradoksale med Borchs Facebook-video er jo at hun forsøker å øke denne andelen. Dersom Senterpartiet lykkes med det, kan de så i neste omgang vise til disse høyere andelene som tror at narkotika er lovlig som argument for partiets krav om enda mer inngripende tiltak.

Løgn, politikerprat og det postfaktuelle samfunnet

Vi er vant til at politikere ikke er helt sannferdige. De sier ikke hele sannheten, er selektive og ladede i sin faktabruk, unnlater å ta inn over seg at det ikke er rom for alle prioriteringene de har i partiprogrammet, snakker seg ut av vanskelig spørsmål med unnvikende svar og så videre. Det må vi nok tåle.

Men direkte, blanke løgner om fakta er noe annet. Det må vi ikke akseptere, og slike politikere må kjeppjages ut av politikken. Jeg er derfor uenig med Dagsnytt 18s programleder Espen Aas, som ville bort fra diskusjonen om Borchs video, som var grunnen til at de to satt i studio, og over til debatten om tiltak i narkotika-debatten. Ikke bare unngikk han å presse et skikkelig svar ut av Borch, han bagatelliserte løgnen. I overgangen til å snakke om tiltak og virkemidler sa han at han tror dette er noe som «mange er vel så interessert i som retoriske virkemidler i Facebook-videoer.»

Blanke løgner er blitt til «retoriske virkemidler». Det minner meg om debatten etter at Donald Trump i valgkampen snakket om innvandrere fra Haiti som angivelig «spiste katter og hunder». Var dette et effektivt retorisk virkemiddel som fikk velgerne fokusert på en god sak for Trump, selv om det hele var blank løgn? Skal vi i så fall nikke anerkjennende til dette smarte trikset?

I USA har vi fått en stadig mer postfaktuell debatt, der sannhet og løgn anses som irrelevant. Donald Trump lyver kontinuerlig, og konfronteres sjelden med det. Ingen vet hvor hans stadige gjentatte påstander om at USA har gitt 350 milliarder dollar til Ukraina, eller at USA «subsidierer» Canada med 200 milliarder i året, kommer fra. Løgnene glir forbi. Som jeg har skrevet om tidligere tror to av tre republikanere på nesten alt Trump forteller dem. Mange flere er blitt numne, gidder ikke å reagere lenger. De «drukner i dritt», for å bruke Steve Bannons ord.

Velgerne må stoppe henne

Vi må ikke komme dit. Etter at Sandra Borch på grunn av plagiat måtte gå av som statsråd for høyere utdanning, hadde hun en mulighet til å forlate politikken. Neida, ikke bare ville hun fortsette, hun ble også enstemmig nominert på toppen av stortingslisten i Troms. Det republikanske partiet har belønnet sin fremste løgner. Senterpartiet har gjort det samme med sin fremste juksepave, i den grad at hun en stund var aktuell som ny nestleder. Vårt Land skrev dette 9. januar i år, der de også oppsummerer plagiatsaken:

«Sandra Borch er svært populær i partiet. Også hun trakk seg som minister, etter at det kom fram at det ble avdekket plagiat i hennes masteroppgave fra ti år tidligere. Dette skjedde kort tid etter at Kunnskapsdepartementet, som var ledet av Borch, valgte å anke en sak til høyesterett, der en student var tatt i selvplagiat. Det betyr at en student har sitert en egen tidligere oppgave, uten å oppgi det. Studenten hadde vunnet saken i lagmannsretten, men Borch anket altså saken. Hennes harde linje mot studenter bidro til at det ble vanskelige for henne å bli sittende som minister etter egen plagiatsak.»

Nå er det bare velgerne som kan stoppe henne, og heldigvis ser det ut til at partiet vil miste sitt mandat i Troms til høsten.

I 2022 ga jeg ut boken Legaliser! Nå! Kampen om narkotikapolitikken, som jeg selger for en billig penge her.