Sakseierskap og overmot
Fremskrittspartiet ønsker å vinne velgere på skolepolitikk og «krever» kunnskapsministeren i en fremtidig borgerlig regjering. Det blir vanskelig.
Våre partier har i ulik grad «sakseierskap» til de forskjellige politikkområdene. Sakseierskap betyr at de har en høy andel velgere som sier at de er best. Mest interessant er det relative sakseierskapet, altså tilliten på et område sammenlignet med partiets generelle oppslutning. Det relative sakseierskapet indikerer muligheten for vekst, dersom dette området blir viktigere for velgerne, enten på grunn av hendelser i verden eller fordi et parti med sakseierskap klarer å få det høyere på dagsordenen.
Et eksempel på det siste var da Kristelig folkeparti, som alltid har hatt relativt sakseierskap til familiepolitikken, på 1990-tallet lykkes i å gjøre dette til en viktig sak for velgerne gjennom å strø om seg med penger til kontantstøtte. Siden den gang har de alltid forsøkt å gjenta denne suksessen, stort sett uten hell. I år går overbudet ut på et kraftig skattefradrag, økt barnetrygd og andre godbiter.
Stabilt sakseierskap
Det relative sakseierskap er vanskelig å endre på, noe velgerundersøkelsene fra 2001 til 2021 bekrefter. De fleste av oss forbinder rett og slett partiene med en eller noen få saker. Likevel ser vi av og til at partier forsøker seg på nye områder. Det er flere grunner til det. Det kan hende at velgerne ikke lenger er så opptatt av partiets hjertesak. Miljø er for eksempel mindre viktig i meningsmålingene nå. Innvandring også, og det rammer Frp.
En annen grunn er at et parti er i ferd med å «vokse seg ut» av sine kjernesaker, slik det så ut til for Frp i fjor høst. Fremdeles ligger partiet godt over oppslutningen fra sist valg. For å få nye velgere, må de derfor nå andre enn de som er spesielt opptatt av innvandring og samferdsel.
Figuren viser Frps sakseierskap i valgene fra 2001 til 2021, og er hentet fra Bernt Aardals utmerkede nettsider. Jevnt over er det bare omkring en av fem Frp-velgere som sier at partiet har best skolepolitikk. Vi ser også at partiet har klart sakseierskap bare på ett område, innvandring. I samferdselspolitikken er det omtrent like mange som synes Frp er best som de som stemmer på partiet. I skattepolitikken taper Frp regelmessig kampen på høyresiden til Høyre. Dette er i enda større grad tilfellet i skolepolitikken.
Størrelsestillegg
Alle partier har en del velgere som sier at deres parti er best i alt, men de er ikke så mange for de mindre partier. For de tradisjonelle «styringspartiene» Arbeiderpartiet og Høyre er denne andelen vesentlig større.
Vårt Land offentliggjorde i januar en Norstat-måling tatt opp i desember 2024 som viser jevnt over sterkere tall for Frp. Dette var toppen av Frp-bølgen i vinter. Det ser ut til at når Frp går frem, øker sakseierskapet på bred front og betydelig mer enn selve partioppslutningen. Velgerne blir altså generelt mye mer positivt innstilt. Kanskje er ikke det bredere sakseierskapet til Arbeiderpartiet og Høyre knyttet til at de er «styringspartier», men rett og slett at de er store, og at Frp i desember dro nytte av denne effekten.
I denne målingen var det ti prosent som mener Frp har best skolepolitikk. Det er muligens denne målingen som ligger bak Frps satsing her.
Aftenposten offentliggjorde i begynnelsen av april en måling tatt opp av Respons. Frp ligger noe bedre an enn ved valget i 2021, men betydelig dårligere enn i desember, slik at størrelseseffekten er redusert, men fremdeles til stede sammenlignet med 2021. Her var det 6,5 prosent av velgerne som mente at partiet er best på skole. Det er fremdeles bare en tredel av velgeroppslutningen. Frp gjør det også her bedre på skattepolitikk og eldrepolitikk enn i 2021.
Hva med de eldre?
Ser vi utviklingen over tid er det små endringer i Frps sakseierskap i valgundersøkelsene, som har langt lavere feilmargin enn de nevnte enkeltmålingene, når vi tar hensyn til at partiets oppslutning også har svingt en del.
Men det er ett unntak – eldrepolitikken. Her har Frp mistet mye av sakseierskapet. Jeg ser minst to mulige grunner til det. Frp har ikke lenger fremtredende eldre politikere, som Carl I. Hagen og tidligere Jon Alvheim, som hadde troverdighet i disse sakene. Velgerne ble kanskje skuffet over at de ikke merket så stor forskjell for de eldre i de årene der Frp faktisk satt i regjering.
Jeg tror det er mer å hente for Frp i å vinne tilbake sakseierskap i eldresaker enn å forsøke å vinne det på et område der Frp gjennom 50 år aldri har vært høyt profilert, og der konkurrenten på høyresiden alltid har stått sterkt.
Det er vel uansett få som tror at Frp virkelig vil prioritere å få kunnskapsministeren i en dragkamp med Høyre etter valget.