Notater fra en handelskrig, kapittel 14

Trumps handelskrig er ineffektiv og upopulær. Kan Høyesterett redde Trump fra seg selv?

I vår skrev jeg en rekke artikler om Trumps handelskrig. La meg oppdatere med nye data på tre områder: Historien viser at handelsunderskuddene ikke er vesentlig påvirket av toll. Det gjelder også USA under Trump. Tollen betales i hovedsak av amerikanerne selv.

Jeg har tidligere skrevet om at underskudd i handelsbalansen primært drives av investeringsstrømmer. (Artikkelen stammer fra den tiden noen artikler lå bak betalingsmur).

To forskere ved Federal Reserve Bank of Dallas, Enrique Martínez García og Kei-Mu Yi skrev 4. september om dette. Investeringsstrømmene inn til USA over lang tid har tre forklaringer. USA har hatt god økonomisk vekst og har derfor vært et attraktivt land å investere i. Høy sparing blant annet i oljestatene i Midt-Østen og i mange land i Asia, og lav sparing i USA, bidro til økt kapitalinngang til USA. Dollaren er også verdens dominerende reservevaluta, og penger strømmer inn i urolige tider, både fra utenlandske statsinstitusjoner og fra private. Disse mekanismene ble påpekt allerede i 2005 av tidligere sentralbanksjef i USA, Ben Bernanke.

For USA er det to fordeler med dette: Utlendingene investerer i amerikansk næringsliv og bidrar dermed til den økonomiske veksten. De bidrar også til å finansiere de store budsjettunderskuddene uten å drive renten opp.

Martinez og Yi går gjennom ulike måter toll kan påvirke underskuddet på handelsbalansen, og viser til empirien: En studie av 189 land mellom 1988 og 2022 fant ingen signifikant effekt av toll på handelsbalansen. Jeg låner deres figur.

Forskerne skriver at dette gjelder moderate tollnivåer, men at «prohibitive tariffs can trigger trade balance reductions and large contractions in trade flows but are well beyond recent policy norms.”

Disse forskerne definerer ikke hva de mener med «moderate». Trumps tollavgifter ligger trolig på innsiden nå, men kan komme til å bevege seg ut av dette området.

USAs handelsbalanse ikke bedret

La oss se på hvordan den amerikanske handelsbalansen har utviklet seg i år. De siste tallene, som er for juli, ble offentliggjort av U.S. Bureau of Economic Analysis den 4. september.

Underskuddet økte kraftig i forkant av Trumps tollkrig, fordi mange importører bygde opp lagrene tollfritt. Han startet i februar, og dro kraftig til i starten av april – hans «liberation day». Underskuddet falt igjen i de etterfølgende månedene, mens man tæret på disse lagrene. Det var også en kortvarig økning i importen av gull. Nå er vi tilbake til nivået fra før importørene begynte å forvente tollkrigen. Så gjenstår det å se hvordan dette utvikler seg i månedene som kommer.

Hvem betaler?

I teorien kan en toll betales av eksportøren, ved at de må senke sine priser, av amerikanske importører, ved at de reduserer sin fortjeneste, eller av forbrukerne gjennom høyere priser.

Før Trump satte i gang handelskrigen for fullt, skrev jeg om erfaringene fra de mer begrensende proteksjonistiske tiltakene i hans første periode. Det viste seg at alt, eller nesten alt, ble betalt av amerikanske forbrukere. Denne gangen skjer dette mer gradvis, fordi amerikanske importører i en periode absorberer en større del. De selger til «gamle priser» fra lageret bygd opp før tollen ble innført, og forsøker å vente lengst mulig med prisøkninger. Men dette kan de ikke fortsette med over lang tid.

Vi har flere beregninger av fordelingen mellom disse tre gruppene. De spriker, men er enige om at eksportørene bærer en liten del, og at forbrukernes andel vil øke over tid.

Dersom det faktisk var slik at eksportørene reduserte sine priser for å kompensere for tollavgiften, burde det slå ut i indeksen for importpriser før toll. Det har ikke skjedd.

Jeg gjengir tabellen fra investeringsbanken Piper Sandler, som fordeler kostnaden på de tre gruppene.

Her ser vi at andelen eksportørene dekker er fallende.

Investeringsbanken Goldman Sachs har tidligere pådratt seg Trumps vrede ved lignende beregninger. For juni kom de til at eksportørene dekket 14 prosent, men mente dette ville øke til 25 prosent i oktober. Forbrukernes andel ville øke fra 22 til 67 prosent, mens de amerikanske importørene ville se sin andel synke fra 64 til 8 prosent. Goldman Sachs ser altså for seg at forsinkelsen gjennom importørene vil være nesten borte når høsten slår inn.

The Budget Lab ved Yale-universitetet publiserte en lang analyse av de kortsiktige virkningene 2. september, og mener at forbrukernes andel av tollkostnadene allerede i juni var over 60 prosent.

Upopulær politikk kan stoppes av Høyesterett

Trump har hele tiden påstått at det er kineserne og andre eksportører som betaler tollen. De fleste amerikanere tror ikke på ham. Derfor er handelspolitikken blant hans aller mest upopulære standpunkter, noe en rekke meningsmålinger viser. Jeg gjengir en her. Og dette er altså mens priseffekten for forbrukerne langt fra har slått fullt inn.

Det er mulig at Høyesterett følger opp dommer i lavere instanser når de skal avgjøre om Trump har fullmakt til å innføre de universelle tollavgiftene (altså på alle varer, ikke de som er rettet mot særlige bransjer). Saken kommer opp 5. november.

Et nederlag her kunne være en vei ut for Trump dersom han innser at saken trekker hans popularitet ned. Men jeg tror ikke på det. Hans overbevisninger på dette området er så sterke at det tilsier at han heller vil forsterke handelskrigen på de områdene der han har fullmakter, og forsøke å få vedtak i Kongressen der han ikke har det. Republikanerne lar ham få alt han peker på, men det er delte meninger om tollvedtak er underlagt filibuster-ordningen, og dermed vil kreve støtte fra demokratene i senatet.