Innvandrerlandet Canada
Selv liberale Canada nådde en grense, men tar fremdeles imot mange nye.
Jeg er for tiden på ferie i Canada, men skrivekløen tok meg, så derfor blir det noen observasjoner fra storbyen Toronto. Selve byen har snaue tre million innbyggere, men med forstedene er det mer enn dobbelt så mange. Byen er nummer fire i Nord-Amerika i størrelse. Ikke spesielt vakker, men dynamisk.
Like før vi leverte leiebilen på flyplassen i går svingte vi innom et enormt, ganske nytt hindu-tempel i nærheten. Det var imponerende, med statuer og intrikate utskjæringer laget i India. I dag skal vi besøke Aga Khan-museet med islamsk kunst i utkanten av byen. Aga Khan er tittelen til lederen for en avart av shia-islam – ismailister, som regnes som liberale.
I hele Canada er den etniske variasjonen åpenbar i gatebildet, men her er det helt eksepsjonelt. Dette må være den mest etnisk mangfoldige storbyen i verden, foran London. Ifølge folketellingen fra 2021 var bare 47 prosent av byens innbyggere født i Canada (23 prosent i Canada som helhet er innvandrere – også i verdenstoppen).
Den store forskjellen sammenlignet med USA ligger i den store andelen asiater, og færre fra Latin-Amerika. Det er også færre svarte her, men ikke veldig lavere andel. De med kinesisk opprinnelse er den største gruppen i selve byen, med 10,7 prosent, foran engelskmenn, irer og skotter, og med indiere som nr. 5. Jeg ble litt overrasket over at muslimer utgjør nesten 10 prosent, og er flere enn hinduene.
Siden Frp er så opptatt av at befolkningsfremskrivninger viser at før 2065 kommer mindre enn halvparten av innbyggerne i Norge til å ha fire norskfødte besteforeldre, er det verdt å nevne at bare 1/5 i denne byen er tredjegenerasjons innbyggere.
En grundigere analyse av innvandringspolitikken i Canada får vente – jeg har tross alt ferie. Kort sagt funker det, selv med svært høy innvandring.
Kriminaliteten er moderat og fallende. Drapsraten var i fjor 0,91 pr. 100.000 innbyggere, lavere enn i Canada som helhet, og ikke mye høyere enn de 0,6-0,7 som er vanlig i Norge. Jeg har tidligere skrevet om at innvandrere er mindre kriminelle enn innfødte i USA. Forskning tyder på at innvandringen reduserer kriminaliteten i Canada.
Toronto er en økonomisk motor i landet, men har slitt etter covid, blant annet på grunn av Trumps handelspolitikk. Derfor har arbeidsløsheten økt betydelig, og fortsatt sterk innvandring har skapt press i boligmarkedet, her som andre steder i landet.
For tiden er det derfor økende oppslutning om en strengere innvandringspolitikk. Trump reddet de liberale ved valget i fjor, men også den liberale regjeringen strammet inn fra 2024, særlig for midlertidig arbeidskraft og studenter, som økte voldsomt etter covid.
Selv i Canada var det en grense for hvor mye økonomien og samfunnet kunne absorbere. Måltallet for 2026 er 230.000 midlertidige og 380.000 nye permanent bosatte, i tillegg til 155.000 studenter. Dette er fremdeles høye tall i et land med omkring 42 millioner innbyggere. Det er naturlig å tolke innstramningene som en korreksjon for ekstremt inntak i 2022-24, og ikke en endring av den underliggende politikken.
Canadisk arbeidsinnvandringspolitikk har lenge favorisert de med høyere utdanning og andre ferdigheter som øker sjansen for sysselsetting. Canada har også på grunn av sin beliggenhet bedre muligheter til å styre antallet flyktninger landet tar imot, og også der forsøker Canada å «plukke vinnere». Likevel er arbeidsledigheten blant innvandrere betydelig høyere de første fem årene etter ankomst, men synker til samme nivå som Canada-fødte etter 10 år.
Alt er ikke rosenrødt, men jeg er ganske sikker på at andre land har mye å lære av Canada, og kommer nærmere tilbake til det etter hvert.