Høyre-ekstreme dreper flest
Attentater mot politiske ledere er ganske uvanlige i USA, men politisk motivert vold er mer utbredt.
USA har de senere årene blitt sterkere preget av at landet er splitt i to deler, republikansk og demokratisk, som uttrykker negative følelser for hverandre. I mange tilfeller kan vi snakke om hat. Likevel er attentater mot politiske ledere relativt sjeldne. Mordforsøket på Donald Trump i april i fjor er selvsagt et spektakulært unntak. Forsøket på å ta ham av dage på en golfbane i Florida måneden etter fremstår som mer halvhjertet. Gjerningsmannen kom aldri i nærheten av presidenten.
For attentater mot presidenter må vi ellers tilbake til 1981, da Ronald Reagan nesten ble drept. Senere har det vært noen få mord og mordforsøk på lokalpolitikere, slik som de to drepte i Minnesota forrige uke. I 2011 ble seks personer drept i et angrep på den demokratiske kongressrepresentanten Gabby Giffords og i 2017 overlevde den ledende republikanske kongressmannen Steven Scalise et angrep på ham og andre republikanere i Washington. Vi kan også ta med angrepet på Speaker Nancy Pelosis mann Paul i 2022.
Sammenlignet med 60-tallet, da Kennedy-brødrene, Martin Luther King og Malcolm X ble drept, og 1970-tallet, med mordforsøk på president Ford, presidentkandidat George Wallace og mordet på San Franciscos ordfører, er det vanskelig å konkludere med at det er blitt verre.
Minnesota-morderen var ikke «demokrat»
Men sprer vi nettet og tar med politisk motiverte mord og angrep, inkludert terror, fanger vi selvsagt opp mye mer. Som det islamistiske angrepet i New Orleans på årets første dag, som etterlot 14 døde, og mordet på to israelere i Washington D.C. i mai.
Sammen med mordforsøket på Trump kan disse eksemplene brukes i en svært selektiv fremstilling der den politiske motiverte volden kommer fra det vi bredt definert kan kalle «venstre». Trumpister i USA og Norge, med Document.no og deres «journalist» Espen Teigen i spissen, skal ha det til at det også gjelder mordene i Minnesota, mens alt peker mot at gjerningsmannen tilhører høyre-siden. Hans liste over mulige mål er full av ledende demokrater og abort-organisasjoner. Motivet handler sannsynligvis om et ekstremt anti-abort-standpunkt.
Tallene peker mot høyre
Istedenfor å se på høyprofilerte enkelteksempler, bør vi heller gå systematisk til verks. Det gjør Anti-Defamation League, en jødisk organisasjon som kartlegger politisk motivert vold mer generelt. De utgir blant annet en årlig oversikt over politisk motiverte drap.
I 2022-24 ble 61 mennesker myrdet i slike aksjoner, og samtlige gjerningsmenn tilhørte ytre høyre. (ADL inkluderer ikke mordet på Brian Thompson, sjefen for et stort helseforsikringsselskap, og begrunner det med at gjerningsmannens ideologi er uklar. Selv ville jeg nok ha plassert ham som ytre venstre.)
Islamist-aksjonen dagen etter dette tidsrommet utgjorde altså et brudd. Utvider vi tidsperspektivet til 2015-24, ser vi at motivene er varierte, men ytre høyre er klart dominerende. Slike gjerningsmenn har tre av fire drepte på samvittigheten, og splitter vi gruppen ytre høyre i undergrupper, ser vi at tre firedeler av dette igjen tilskrives hvite rasister. (Tillegg: Drapene begått av ekstremister er både ideologisk (217) og ikke-ideologisk (212) motivert.)
Vi ser også en klar nedadgående trend fra 2016. Tidsrommet er for kort til å være sikker på at dette er en varig trend, og tallene for 2025 er allerede høyere enn fjorårets, men vi kan i det minste ikke se noen negativ utvikling i «Trumps tidsalder» når det gjelder politisk motiverte mord. Det er likevel verdt å nevne at antall trusler mot kongressrepresentanter har økt betydelig de siste årene.
ADL ser også på en undergruppe av ofre, nemlig politifolk. Vi har sett at Trump har begrunnet bruken av Nasjonalgarden og Marines i Los Angeles med behovet for å beskytte politifolk. Samtidig har han benådet alle som tydde til grov vold mot politiet på Capitol Hill 6. januar 2021. ADLs tall viser at mens drap på politifolk var et typisk ytre venstre-fenomen på 1970-tallet – slike gjerningsmenn sto for 21 av 24 drap, har ytre høyre stått bak flere drap i alle tiår siden. Fra 1981 til 2024 har høyre-ekstreme drept 63 politifolk, mens venstre-ekstreme har drept 20.