Høyesteretts uavhengighetserklæring
Høyesteretts tollkjennelse kan være et vendepunkt, men Trump har mer ammunisjon på lager.
Høyesterett påførte i går Trump hans største juridiske nederlag i denne perioden, ved å erklære ugyldig ileggelsen av toll etter IEEPA-loven. Før vi går inn i handelspolitikken spesifikt er dette viktig på et overordnet plan.
I motsetning til hans første periode, der Høyesterett ofte dømte mot ham, har de denne gangen tilsynelatende lent seg i hans retning. I 2025 tapte Trump ofte i lavere rettsinstanser, men når det kom til Høyesterett, vant han 21 av 25 saker.
Tollsaken går inn i en sentral konflikt i mange av sakene som kommer for domstolene: Hvilke fullmakter har Trump-administrasjonen til å handle uten vedtak i Kongressen? For nerdene: Det finnes mange analyser av hvor viktig dommen er mer generelt for forholdet mellom Høyesterett og Trump, for eksempel fra Steve Vladeck, som mener den ikke er særlig viktig, og Jack Goldsmith og Adam Liptak, og som mener det motsatte. Sistnevnte kaller dommen Høyesteretts «uavhengighetserklæring», og jeg låner begrepet av ham.
Konfrontasjon uunngåelig
Denne «leningen», dersom det virkelig er det, og ikke bare tilfeldigheter som forklares av hvilke saker retten har ferdigbehandlet, kan skyldes at rettens flertall og justitiarius Roberts vil unngå en full konfrontasjon, i ytterste konsekvens at Trump nekter å følge en dom. Det ville i praksis innebære å sette rettsstaten til side til fordel for enevelde – at presidenten ikke er bundet av lov eller lovgivende myndighet.
Dersom dette er årsaken, er tollsaken et godt område å sette ned foten, rett og slett fordi Trump har andre handelspolitiske virkemidler tilgjengelig uten å måtte gå til Kongressen. Dermed kan den fulle konfrontasjonen skyves ytterligere ut i tid. Trump var i går ivrig etter å understreke at han fremdeles har maktmidler – ja han gikk i sin pressekonferanse så langt som til å påstå at Høyesteretts dom hadde styrket hans makt, noe som selvsagt er sludder.
Konfrontasjon blir det uansett, både i handelspolitikken og mange andre viktige saker, som medfødt statsborgerskap. Trump kalte rettens flertall, inkludert to av sine egne utnevnelser, upatriotiske og illojale mot Grunnloven, og antydet at de var påvirket av «utenlandske interesser». J.D. Vance kaller rett og slett Høyesterett for «lovløs». Det er det verdt å merke seg, siden Vance allerede i 2021 pekte på at domstolen kunne dømme som den ville, men ikke hadde noen maktmidler til å håndheve dommen, slik jeg fremhevet i min bok om Trump og fascismen.
Plan B
Dommen i går var ventet, slik at Trump-administrasjonen har hatt god tid til å forberede sitt svar. Det mest nærliggende var å gjøre nettopp det Trump annonserte i går kveld, at tollen under International Emergency Economic Powers Act of 1977 (IEEPA) erstattes med en 10 prosent universell toll. Innenfor Tariff Act fra 1974, paragraf 122 kan Trump gjøre dette, på basis av skjevheter i betalingsbalansen, i inntil 150 dager, og med makssats på 15 prosent. (OPPDATERT; Lørdag økte Trump satsen til 15 prosent). La oss legge til side spørsmålet om begrunnelsen holder – trolig ikke. Rettsprosesser på dette området vil uansett ikke bli avklart før fristen er utløpt.
Det interessante er hva som skjer etter disse 150 dagene. Da bortfaller denne tollen automatisk dersom den ikke bekreftes av Kongressen. Det betyr at Trump må tvinge republikanerne i Kongressen, og alle medlemmer av Representantenes Hus står på valg 3. november, til å presse igjennom en politikk som et klart flertall av folket sier de er imot, bare tre måneder før et valg.
Attpåtil er det svært tvilsomt om han vil ha flertallet bak seg. For det første skal det svært få republikanerne til for å snu flertallet i Huset. Vi så tidligere i denne måneden at et flertall samlet seg mot Trumps toll mot Canada. Dernest er det tvilsomt om toll kan innføres gjennom unntaksordningen (reconciliation) fra filibusterregelen, som krever et flertall på 60 senatorer.
Bruken av 122-paragrafen vinner derfor bare Trump tid mens han finner andre løsninger. Disse ligger i andre lover og paragrafer, som har med andre lands urettferdige handelspraksis (301 og 338) og nasjonal sikkerhet (232 – typisk mot enkelte varegrupper) å gjøre. Disse er begrenset i sitt virkeområde, og kan ikke iverksettes over natten og erklæres gjennom en post i sosiale medier, men er rammet inn av konkrete og forsinkende prosedyrer.
IEEPA står for omkring 70 prosent av gårsdagens tollinntekter. De fleste eksperter mener at det er usannsynlig at Trump kan opprettholde nivået på samlet toll og tollinntekter etter at de 150 dagene er utløpt. I vedtaket om å bruke 122-paragrafen ligger det også store unntak, slik at den er beregnet å innbringe bare 33 milliarder dollar over de 150 dagene den er i kraft, langt mindre enn IEEPA.
Det springende punktet er om Trump har rett til å pålegge universell toll, altså paragraf 338, siden det er nettopp dette virkemidlet han har brukt som en klubbe. Det gjelder ikke bare for å oppnå noe handelspolitisk, men for å straffe og presse andre land i helt andre saker, som da han truet med dette mot de europeiske landene som støttet Danmark ved å sende soldater til Grønland, eller ila Brasil straffetoll fordi de var slemme mot hans gode venn, kuppmakeren Bolsonaro.
Noen eksperter, og høyesterettsdommer Kavanaugh i sin dissens, mener at paragraf 338 i tolloven fra 1930 (også beryktet som Smoot-Hawley-loven), kan gi ham muligheten til å pålegge opptil 50 prosent toll mot land som pålegger USA en urettferdig byrde. Selv om denne paragrafen aldri er blitt brukt, fremstår dette som den største trusselen. Det er verdt å merke seg at Trump-administrasjonen ikke spiller dette kortet med det samme, og isteden skyver paragraf 122 foran seg.
Dersom Trump skulle gripe til dette virkemidlet, vil domstolene måtte bringes inn igjen, og først for å avgjøre om tollen kan tre i kraft mens saken behandles juridisk.
Refusjon – og når?
Et par implikasjoner av dommen er uavklart. Høyesterett har sendt spørsmålet om innbetalt toll skal refunderes, i størrelsesorden 175 milliarder dollar, tilbake til lavere rettsinstanser. Det vil derfor ta lang tid å få dette avklart.
Som jeg har skrevet om flere ganger, og som det stadig har kommet nye faglige studier på, har det aller meste av tollinntektene blitt betalt av amerikanere, bare en liten del, omkring 10 prosent, av eksportørene gjennom lavere priser. (Se en fersk oversikt over disse studiene fra Scott Lincicome). Disse studiene spriker en del i spørsmålet om hvor mye som er absorbert av importørene og hvor mye som er overveltet i prisene til forbrukerne, men det er enighet om at den siste andelen øker over tid. Refusjon vil gå til importørene, og forbrukerne kan ikke forvente noen direkte fordel av den.
Trump har inngått en rekke handelsavtaler, som ligner mer på diktater, ved hjelp av den klubben som særlig IEEPA har gitt ham. Jeg har ikke juridisk kompetanse til å si dette med sikkerhet, men i følge Wall Street Journal er toll under paragraf 232 en viktig del av grunnlaget for disse avtalene. Handelspartnerne vil i det minste unngå den tollsatsen som er fastsatt basert på IEEPA.
Trump snur ikke
Jeg har allerede vært innom betydningen for oppslutningen om Trump og republikanerne. Meningsmålinger over tid viser at handelspolitikken er upopulær, men bare marginalt mer enn Trump-administrasjonen generelt. (Et par ferske målinger viser noe større sprik). Det kan indikere at den ikke er avgjørende for utfallet i november, men saken trekker ganske klart republikanerne ned. Toll påvirker også inflasjonen på kort sikt (ikke nødvendigvis på lang sikt), og følelsen av at alt er blitt så dyrt utgjør republikanernes akilleshæl.
Her ligger det en vei ut for Trump, nemlig å la mesteparten av tollen utløpe om fem måneder. Det er to grunner til at dette ikke vil lykkes. For det første er Trump så sterkt knyttet til proteksjonisme og toll at det er svært usannsynlig at han kan snu, heller ikke ved å skylde på demokrater og RINOs. Det ville være å innrømme nederlag og dermed rokke ved hans image som «sterk mann».
For det andre er det usannsynlig at bortfall av toll fra august vil slå så raskt ut i fallende priser at velgerne vil merke det før november. Mellomleddene vil jo gjerne ha tilbake det de har absorbert, og refusjonsspørsmålet vil trolig være uavklart.
Handelskrigen virker ikke
Jeg avslutter med et par figurer for å gjenta to poenger som jeg ofte har trukket frem i mine mange artikler om handelspolitikk. For det første bidrar ikke handelskrigen til å nå Trumps primære mål, å få ned handelsunderskuddet.
Her må resultatene ses over lengre tid, ikke over enkeltmåneder. Tidligere i uken fikk vi fasiten for 2025. Samlet underskudd ble nesten nøyaktig det samme som i 2024. Underskuddet i varehandelen – altså det tollen primært rammer, økte litt. Men tjenestebalansen, der USA har betydelig overskudd, beveget seg ytterligere i den retningen.
Å eliminere handelsunderskuddet skulle gjenreise den amerikanske industrien, ifølge Trump. Men heller ikke her har handelskrigen gitt resultater. Tvert imot har industrisysselsettingen, som har vært relativt flat i mange år, falt ytterligere.
Det ligger mye arbeid bak en artikkel som dette. Denne substacken eksisterer fordi mange nok er villig til å støtte den gjennom et betalt abonnement. Fint om du også vurderer det!