Trump vil gjerne ha fredsprisen. Det gjør han klart med jevne mellomrom, både offentlig og i private samtaler, blant annet med Jens Stoltenberg.
I det siste har han gjentatte ganger vist til at han allerede i år har skapt fred i seks konflikter. Det gjorde han også på pressekonferansen før det formelle møtet med Zelenskyj mandag. Vi skal snart se på hva Trump sikter til.
Men først en mer generell kommentar: USA har diplomatisk nærvær i nær sagt alle verdens land, og veier tungt både økonomisk og militært. Det er derfor naturlig, uansett hvem som er president, at USA deltar i mange fredsprosesser. Presidentene går noen ganger selv tungt inn, og det er i slike tilfeller en fredspris kan være aktuelt.
Stopp i kriger er heller ikke det samme som varig fred. Våpenhviler, ja til og med fredsavtaler, kan bare evalueres etter en viss tid.
La oss se på de seks konfliktene der Det hvite hus mener Trump har skapt fred og fortjener fredsprisen for, samt en som er lagt til listen senere, men som Trump glemte på mandag.
India-Pakistan
I mai var det alvorlige grensetrefninger mellom de to landene som i verste fall kunne ha eskalert til krig. Det handlet, som vanlig, om Kashmir. Trump påsto, med sitt sedvanlige presisjonsnivå, at konflikten hadde pågått i mer enn tusen år, men den stammer fra Indias deling i 1947.
En våpenhvile ble inngått 10. mai, og Pakistans statsminister takket Trump for hans konstruktive rolle. Indias utenriksminister avviste imidlertid at amerikanerne hadde spilt noen rolle i våpenhvilen. De ulike versjonene kan henge sammen med en dreining i de to landenes forhold til USA, der Pakistan har nærmet seg, mens India har fjernet seg under Trump. Det siste handler mye om handelskrigen, som rammer India hardt med 25 prosent toll, og om at India utnytter sanksjonene mot Russland til å skaffe seg billig russisk olje.
Dersom Trump faktisk hadde bidratt til å forhandle frem en varig løsning på Kashmir-konflikten, ville det være i Nobelpris-lende. Men det er langt fra tilfellet.
Israel-Iran
Israels luftangrep på Iran, og Irans tafatte motangrep, endte med at Trump bombet Irans atomanlegg. På et vis stoppet det krigen for denne gang, men dette er ikke akkurat oppførselen til en fredsskaper. Selv om det ble inngått våpenhvile 24. juni, er ingen underliggende problemer løst. Konflikten mellom de to landene er fastlåst.
Kongo-Rwanda
Denne krigen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda og Rwanda-støttede militser har foregått i 30 år. En fredsavtale ble inngått i Washington, D.C. den 27. juni. USA har egne interesser i de rike mineralforekomstene i Congo. En rekke land, blant annet USA, har lenge jobbet for en fredsavtale.
Problemet er at avtalen ikke er stabil, og at lignende avtaler er brutt en rekke ganger tidligere. Senest i desember 2024 ble en våpenhvile inngått, men snart brutt.
Rwanda-støttede M23 inngikk en våpenhvile med Kongo den 19. juli, men brøt den umiddelbart og har intensivert angrepene på sivile. Det sannsynlige utfallet er at det går med denne avtalen som med tidligere.
Kosovo-Serbia
Den 27. juni påsto Trump at de to landene var på kanten av krig, men at han stoppet det. Det er tvilsomt om det faktisk fantes noen reell krigsfare. Politifact fant ingen tegn til forberedelser til krig.
Egypt-Etiopia
De to landene er i konflikt omkring Etiopias bygging av et vannkraftverk inkludert oppdemming av Nilen. Byggingen har foregått siden 2011, og det er ingen overhengende krigsfare. Trump, som tydelig plasserer seg på Egypts side, kan heller ikke vise til noe diplomatisk gjennombrudd, verken nå eller i sin første periode. Etiopia mener at hans innblanding snarer forverrer konflikten. Vi kan trygt ta denne vekk fra listen.
Kambodsja-Thailand
De to landene inngitt våpenhvile 28. juli etter noen dagers grensetrefninger. Trump hadde to dager tidligere truet med å ikke inngå handelsavtaler dersom de ikke stoppet kampene. Konflikten er gammel, og dødelige (men mindre alvorlige) grensetrefninger inntraff også i 2008 og 2011. Våpenhvilen innebærer ingen løsning av den underliggende konflikten.
Armenia-Aserbajdsjan
Den 8. august kunne Trump legge til enda en «fred» på sin liste. De to landene har kriget om enklaven Nagorno-Karabakh siden 1992, men Aserbajdsjan vant en klar militær seier i 2023. Siden den gang har det vært forhandlet om en varig fredsavtale, med amerikansk bistand. Det Trump tar æren for, som er en foreløpig avtale, har vært en lang prosess som har involvert både USA og EU. Hovedgrunnen til at avtalen kom på plass er at Armenias statsminister har gitt mange innrømmelser, og ønsker en tilnærming til Vesten. I avtalen ligger det også særfordeler for USA.
Igjen gjenstår det å se om enigheten holder over tid og leder til en endelig avtale. Men armenernes militære nederlag var så klart at utsiktene er langt bedre enn for eksempel i Kongo.
Våpenhviler og fredsavtaler
Før toppmøtet har det vært mye oppmerksomhet omkring at Putin overtalte Trump til å gå bort fra den prosessen Ukraina og landets europeiske allierte krevet: Først en våpenhvile, så forhandlinger om en fredsavtale. MSNBC viser flere eksempler på at dette var Trumps linje helt opp til han møtte Putin. Men så la han seg på Putins standpunkt: Forhandle om en varig fredsavtale mens krigen fortsetter for fullt.
Under mandagens møte med Zlenskyj og europeiske ledere lot Trump seg presse litt tilbake igjen, men hvem vet hvor lenge det varer. Han gjorde et poeng av at han aldri hadde behøvd våpenhvile, men gått rett på en fredsavtale i de seks tilfellene han viser til: «If you look at the six deals that I settled this year, they were all at war. I didn’t do any ceasefires.”
Dette er tøv. Trump skrøt selv av våpenhvilen mellom India og Pakistan, og at hans bombing av Iran hadde ført til våpenhvile. Utenriksminister Rubio fremhevet USAs rolle i våpenhvilen mellom Thailand og Kambodsja, og Trump brukte samme ord.
Det er heller ikke sant at alle seks «var i krig», heller ikke dersom vi regner grensetrefninger som krig. Kosovo-Serbia og Egypt-Etiopia var ikke, og er ikke, i krig. Armenia-Aserbajdsjan, som Trump nå har glemt i sin skryteliste, var heller ikke i krig.