Det står om selve rettsstaten
Utfallet av saken til Kilmar Abrego Garcia kan avklare om den amerikanske rettsstaten fremdeles lever, om Trump har tatt livet av den, eller om Høyesterett har gjort den til en zombie.
Vil Trump-administrasjonen respektere rettskraftige dommer fra Høyesterett? Det burde være selvsagt, og Trump gjorde det i sin første periode, men denne gangen er en viktig bestanddel i det amerikanske demokratiet for alvor utsatt.
Mange pågående saker kan bidra til avklaringen, og jeg vil komme tilbake til dette i senere artikler. Her skal jeg begrense meg til den mest aktuelle. Det dreier seg om Kilmar Abrego García, en innvandrer fra El Salvador, gift med en amerikansk dame, som i mars ble deportert til opprinnelseslandet. Han kom ulovlig inn i USA i 2011, etter alt å dømme etter å ha flyktet for å unngå de kriminelle gjengene som drev utpressing mot hans familie i El Salvador. La meg først sette dette inn i en større sammenheng.
Domstolene må respekteres
Da jeg høsten 2024 utga boken Trump og fascismen var viljen til å respektere domstolene en av grunnene til at fascisme-begrepet ikke passet helt på Trump. Men det har vært urovekkende tegn både før valget og etterpå.
I midten av februar skrev jeg nærmere om denne trusselen i Minerva, og hva som er korrekt prosedyre når utøvende makt møter motstand hos den dømmende makten: Du benytter ankemulighetene til de er uttømt, og dersom du ikke har fått det ønskede resultat, må du adlyde domstolen. Men lovgivende makt (Kongressen) kan endre loven, og utøvende makt (presidenten) kan ta initiativ til at det skjer. Handler det om grunnloven, finnes det også en prosedyre, men denne er lang og terskelen er høy. Det er litt av poenget med en grunnlov.
En rekke saker om Trump-administrasjonens maktmisbruk har vært og blir nå behandlet i domstolene. Mange av disse skjer i lavere føderale rettsinstanser, og det er ofte strid om vedtakene kan ha oppsettende virkning eller ikke, siden det forventes at det meste av dette til slutt havner hos Høyesterett. Det er når Høyesterett har avsagt den endelige dommen, og denne ikke lar seg tolke vekk, at den virkelige testen kommer.
Staten, det er meg
Et varsel om hva som da kan skje kom allerede i 2021, da visepresident J.D. Vance i en podcast viste til president Andrew Jackson, en av MAGA-bevegelsens helter. I 1832 nektet Jackson å etterkomme en høyesterettsdom som hindret delstatene å håndheve sine reguleringer på indianernes land. Det er den eneste gangen i amerikansk historie at dette har skjedd. Vance siterte Jackson på noe han angivelig skal ha sagt om dommen: «The chief justice has made his ruling. Now let him enforce it.»
Det ble ikke bedre av at Trump 15. februar i år tvitret følgende: «He who saves his country does not violate any laws». Det må bety at hensikten om å «redde landet», som Trump stadig vekk påberoper seg, setter alle lover til side.
Jeg vet ikke om Trump vet hvor utsagnet stammer fra, men det er ordrett noe som er tillagt den franske keiseren og diktatoren Napoleon Bonaparte. Vi finner for øvrig også dette sitatet i en artikkel av Fjordman som massemorderen Anders Behring Brevik tok inn i sitt «manifest».
Rettsstaten som illusjon
Mange kommentatorer har uttrykt bekymring for at Høyesterett skal opptre taktisk, fordi den nødig vil fremstå som irrelevante, noe som vil være den naturlige konklusjonen dersom Trump åpent overser den. En slik tilpasning kan skje på to måter. Enten ved at retten ganske enkelt gir Trump medhold i alt som er viktig for ham. Da kan illusjonen av en begrensning i hans absolutte makt, og dermed rettsstaten beholdes, men realiteten er at han er eneveldig.
En mer diffus løsning er at Høyesterett avsier dommer som er uklare, og som dermed forlenger usikkerheten om hvordan landskapet egentlig ser ut.
Abrego Garcia er ulovlig deportert
Den føderale dommeren Paula Xinis har slått fast at det ikke er funnet bevist at Abrego Garcia er medlem av forbryter-syndikatet MS-13, slik Trump påstår. Det samme gjelder grunnløse beskyldninger fra flere medlemmer av administrasjonen om at han skulle være involvert i menneskehandel. Han er ikke dømt for noe, verken i El Salvador eller i USA. (Bloomberg rapporterer at omkring 90 prosent av de deporterte til el Salvador ikke er dømt for noe i USA).
Påstanden stammer fra 2019, da Abrego Garcia og andre dagarbeidere som søkte jobb i bygningsindustrien ble arrestert og spurt om slik gjengtilhørighet. Han benektet denne beskyldningen som kom fra en anonym informant. Abrego Garcia ble beskyttet mot deportasjon fordi immigrasjonsdommeren den gang mente han sto i fare for å bli utsatt for utpressing av en lokal gjeng i El Salvador. Denne ordren ble ikke anket av den første Trump-administrasjonen og er fremdeles gyldig.